Til minne om våre høyt savnede familiemedlemmer.

Det å miste en hund er som å miste et elsket familiemedlem, en uerstattelig følgesvenn som har fylt hverdagene våre med så mye glede og kjærlighet. Sorgen kan føles uendelig, som en dyp avgrunn, og det er ofte en utfordring å sette ord på den tomheten som gjenstår. Hver gang vi ser en hund som minner oss om dem, eller hører en kjent lyd, blir vi umiddelbart minnet om de dyrebare øyeblikkene vi har delt. Minnene vi skapte sammen, de strålende smilene, og de gode stundene vil alltid ha en spesiell plass i våre hjerter, som lys som glitrer i en mørk natt. Når vi lukker øynene, kan vi se dem løpe fritt og lykkelige i gresset, de stille potene som berører puddersnøen, og de øyeblikkene av ro og trygghet når de lå tett inntil oss eller ved våre føtter. Vi bærer med oss vissheten om at vi en dag vil sees igjen! De har nå vandret over regnbuen, og løper lykkelig i seppalas spann, klare til å møte oss når tiden er inne, slik at vi kan være sammen i all evighet, gjenforent i kjærlighet og glede. Hunden er det eneste perfekte vår skaper skapte.