Hundene har fem mål med sin egen hundepark. De har områder for graving, en liten skog med 35 trær som gir skygge og tittelen skogsbaron. De har eget badekar og plaskebassenger. De har en rekke tromler og benker de kan ligge på. I tillegg har vi en liten topp midt i løpegården som de elsker å løpe opp og ned og en tunell de kan kravle igjennom og gå rundt igjennom toppen. Det er tre store hundegårder med innerom i garasjen og en stor villmarksgård med gapahuk. På varme dager ligger de der fremfor å stå på skolen. Er det for varmt er de under varmepumpa inne.

Når det er kveld kommer alle hundene inn i huset. I huset er det flere sofaer, eget hunderom med utsikt over pensjonistparken og en rekke grotter de kan trekke inn og legge seg i ro og fred om de ønsker det. Matfar har en stor seng som det ofte er førstemann oppi, men også mye plass rundt sengen og egne hundesenger på soverommet.

Når de er på jobb har vi base på Grøtbekklia i Trysil. Der får elevene lov til å ha med seg hundene inne på hyttene og i sengen. Dette er nøkkelen for å bygge de nære og viktige relasjonene til hundene som elevene trenger når de skal kjøre med hundene aleine. Den gode relasjonen er det viktigste momentet for suksessen vi har hatt med hundekjøringsprosjektet på Jønsberg er jeg overbevist om.

Når vi er ute på konkurranse eller trening står hundene på oppstalling. Men nytt tiltak i år har vært innkjøp av en ni meter lang henger hvor det er bygget store kasser som hundene kan bevege seg i og en egen boenhet hvor elevene også kan ha hunder i sengen. Pensjonistene har ekstra store kasser i boenheten som de kan bevege seg i alle retninger. I hengeren er det varme. Dette innkjøpet har gjort underverker for hengersyken og restitusjon under reise og har løftet dyrevelferden til et eksemplarisk nivå.